Musikk i den digitale tidsalder – finnes det en fremtid for kassetter og CD-er?


Fysiske kassetter og CD-er har i stor utstrekning måttet finne seg i å bli pakket vekk i esker på loftet, i påvente av å kastes i en storopprydding noen gang i fremtiden. Strømmetjenester og digital distribusjon har mer eller mindre utslettet markedet for fysisk musikk. Et åpenbart unntak er vinyl, som har opplevd en liten renessanse og blitt enkelte platebutikkers redning.

At stadig mer foregår i den digitale verden er en av de store megatrendene og noe som på godt og vondt påvirker alle områder i samfunnet. Fysiske kasinoer, og kanskje i Norge i enda større grad klassisk tipping og odds på papirblanketter, har i alt større grad blitt erstattet av kasinoer og spill på nett. Dette truer selvfølgelig en del av de tradisjonelle aktørene. Samtidig vil det finnes rom for fysiske aktører både hva gjelder spill og musikk.

Argumentene mot å bruke fysiske lagringsmedier for musikk

Det finnes en rekke rasjonelle argumenter for å ikke bruke fysiske lagringsmedier. Digital distribusjon har helt enkelt mange fordeler, sammenlignet med gammeldagse CD-er og kassetter:

-Kvaliteten kan ofte være dårligere. Til tross for at for eksempel CD-er i teorien har høyere kvalitet, er det sikkert mange som husker slitte CD-er med musikk som hoppet. Kassetter med musikk som varierer veldig i tonehøyde, i takt med motoren som sliter med å trekke fram båndet, er en annen klassiker. Sammenlignet med dette er digitalt levert musikk bunnsolid.

-Du får tilgang til et helt ekstremt utvalg, til en billig penge. Det er umulig å få tilgang til et like stort musikkbibliotek i fysisk form, som du har tilgang til med bare et tastetrykk på Spotify eller Tidal. Dette gjør at du kan utforske musikk du aldri hadde fått oppleve ellers.

-Fraværet av et fysisk medium sparer både miljø og lommebok. For musikkelskere er det å abonnere på Spotify sannsynligvis en stor besparelse sammenlignet med å kjøpe noen album hver måned. Samtidig forsvinner hele den fysiske produksjonen og distribusjonen av CD-er og kassetter.

Så langt fremstår det som at det finnes svært få rasjonelle grunner som taler for å velge fysiske medier for distribusjon av musikk, og både kassettspillere og CD-er burde være på vei til historiens skraphaug. Så enkelt er det likevel ikke, og vi mennesker tar mange beslutninger som ikke er helt rasjonelle.

Derfor har både CD-en, kassetten og MiniDisc en plass i fremtiden

Hvis alle valg vi tar i hverdagen var 100 % rasjonelle, ja da hadde alle kjørt Skoda og spist knekkebrød eller grøt til frokost. Slik er det nå engang ikke, og det er mange som bruker store summer og mye tid på alt fra sportsbiler til frimerkesamlinger.

Det er ikke vanskelig å akseptere at både CD-en og kassetten teknisk er utdaterte, på samme måte som en Commodore 64 eller VHS-spiller ikke kan konkurrere med sine etterfølgere. Likevel er det ikke dette det handler om, men andre verdier:

-Nostalgi er en svært sterk følelse. For mange som fortsatt tar vare på og bruker tradisjonelle kassettspillere og lignende, har disse tekniske enhetene en følelsesmessig verdi. Det å ta vare på noe som du enten selv eide for noen tiår siden, eller bare kunne drømme om på den samme tiden, kan være fantastisk.

-Mennesker liker å samle på ting. Du kan aldri få for mange hagenisser, sportsbiler eller frimerker. Det samme gjelder for klassiske lydkomponenter, og når du vel har begynt å samle på kassettspillere er det ofte ingen vei tilbake.

-Et annet argument som i stor grad handler om følelser, dreier seg faktisk også om lydkvalitet. Det er mange som mener at lyden fra en analog platespiller er mer naturlig, sammenlignet med digitale lydkilder.

For å oppsummere er det mulig å si at de fysiske formatene definitivt har en fremtid. Det vil alltid være noen som er interessert i å bevare en del av historien.